Åseral

Dialekttempen kom til verden i 1999 og har siden vokst til 250 ferdige plasser.
Det jobbes med og ferdiggjøre nye plasser hele tiden,
så har ikke din by eller bygd sin egen temp, så hører vi gjerne fra deg.
Dialekttempen er den perfekte gaven til den som har alt,
passer utmerket til hjemmet og på fritidsboligen.
Høyde: 33cm
bredde: 9cm
Kommer i gave-eske m/skruer for montering.
Åseral
Åseral er en innlands-kommune i Vest-Agder fylke med store hei- og fjellområder. Åseral grenser til Hægebostad og Kvinesdal i vest, til Bygland og Evje og Hornnes (Aust-Agder) i nord og øst, og til Audnedal i sør.
Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.^[2] Et underlag av 1 600 – 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 – 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 – 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.^[3]
Kommunen er en del av det svekonorvegiske grunnfjellsskjold. For ca 600 millioner år siden sank grunnfjellet i havet og ble gjennom millioner av år dekket av noen tusen meter tykke sedimenter hvor det nederst ble dannet fyllitt. Under den kaledonske fjellkjedefolding 200 millioner år senere ble dette sedimentære dekket hevet opp, og noen steder førte fjellfoldingen til at eldre gneis ble lagt som en kapp over de nå hevede sedimentmassene. I kvartær-tiden ble sediment- og fyllitt-dekket slitt bort, og man finner i dag bare de nederste (eldste) lagene av dette fyllitt-dekket på enkelte topper helt nord i kommunen.^[4]
Siste istid avsatte både bunnmorener og eskere i Setesdalsheiene. Mange steder er fjellet svært blankskurt, med noe flyttblokker og beskjedent jord-dekke med en sparsom vegetasjon. Den sure grunnfjellsbunnen gir mest grobunn for hardføre arter av gress og lyng i nord, og mye furu opp til tregrensen på drøye 900 moh. Det høyeste punktet i kommunen er Skoræ, 1041,4 meter over havet.^[1]
Dyrelivet omfatter blant annet elg, rådyr, rev, hare, lemen, fjellrype, villrein og gaupe. Sur nedbør har også redusert mange ørret-stammer i området. De kalkrike fyllitt-områdene i nord og vest har noe ørret, mens bekkerøye er satt ut i de surere vannene som dominerer kommunen.^[5]