Haugesund

Dialekttempen kom til verden i 1999 og har siden vokst til 250 ferdige plasser.
Det jobbes med og ferdiggjøre nye plasser hele tiden,
så har ikke din by eller bygd sin egen temp, så hører vi gjerne fra deg.
Dialekttempen er den perfekte gaven til den som har alt,
passer utmerket til hjemmet og på fritidsboligen.
Høyde: 33cm
bredde: 9cm
Kommer i gave-eske m/skruer for montering.
Hyggelig info:
“Byen som gikk i land”
1850-1900 Haugesund ble by på grunn av silda. I 1840-årene deltok over 20.000 mann i sildefisket på Sletta rett utenfor Haugesund. Silda måtte saltes før den ble eksportert, og i Haugesund var det god havn for sildehandel, sildeforedling og eksport. Da Haugesund fikk bystatus i 1854, fikk byen rett til inn- og utførsel av alle kjøpmannsvarer i inn- og utland. Hvert år ble hundre tusen tønner saltsild solgt til utlandet, mest til Østersjøen. Silda ga god fortjeneste som ble investert i bedre fiskeredskaper og større fartøy. Byens flåte vokste fra 36 fartøy i 1856 til 314 i 1876.
Haugesund er i dag regionsenter for 150.000 mennesker på Haugalandet. Byen ble handelssentrum for omlandet på 1960-tallet. Kjøpesentrene kom langs den nye innfartsveien på 1980-tallet. Tyngdepunktet for handelen, som stadig har beveget seg sør og østover, ligger nå på Raglamyr. Folketallet i byen stagnerte fra 1920 til 1960. Da Haugesund og nabokommunen Skåre ble slått sammen i 1958, var folketallet 26.000. Med boligfeltene i søre, nordre og østre bydel har det nå passert 31.000. De store industrianleggene i Karmøy, Tysvær og Stord ble arbeidsplass for mange tidligere sjøfolk. Avstanden mellom nabokommunene minker, og regionen er ett arbeidsmarked. Haugesund har i dag 18.000 arbeidsplasser, der varehandel, sykehus, kommune og industri er de største.