Tynset Spark

Dialekttempen kom til verden i 1999 og har siden vokst til 250 ferdige plasser.
Det jobbes med og ferdiggjøre nye plasser hele tiden,
så har ikke din by eller bygd sin egen temp, så hører vi gjerne fra deg.
Dialekttempen er den perfekte gaven til den som har alt,
passer utmerket til hjemmet og på fritidsboligen.
Høyde: 33cm
bredde: 9cm
Kommer i gave-eske m/skruer for montering.
Hyggelig info:
Tynset mest fotograferte objekt står på Tynset torg. Sparken er 5,25 meter høy,
3,72 meter bred og 11,60 meter lagn. dvs fem ganger størrelsen på en vanlig spark.
Byggverket er i tømmer og har 700 plasser. Grunnplanet er en langstrakt åttekant med seks søyler som bærer taket. Det er prekestolsalter med losjer på hver side på samme måte som i Røros kirke. Ordningen med prekestolsalter er i tråd med den tids skikk og med protestantismens vekt på preken og samhørighet mellom ord og sakrament. Orgelet står over prekestolsalteret. Kor og skip går i ett uten skarpt skille. Alterbildet ble satt inn i 1826. Taket har knekk, sakristi i to etasjer og et høyt tårn mot vest. Vreim beskriver bygget som «langstrakt åttekant av Røros-typen».
Den åttekantede murkirken på Røros var modell for Tynset kirke som ble bygget noe mindre og i laftet tømmer. Tynset kirke er den største åttekantkirken i tømmer. Byggmester for Tynset kirke var Peder Ellingsen, overbyggmester på kobberverket.  Vreim omtaler Ellingsen som en begavet konstruktør. Ellingsen hadde medvirket til oppføring og innredning av Røros kirke, og er en av flere som deltok i utforming av Røroskirken – han laget blant annet to modeller som grunnlag for en laftet kirke på Røros. Svend Aspaas, som også medvirket til Røros-kirken, takket nei til oppdraget. Det ble først foreslått å bygge en steinkirke, men dette ble regnet som for vidløftig. Tømmeret var de første 40 årene uten kledning, da ble den panelt og malt rød, senere den nåværende hvitfargen. Domenico Erdmann hentet i 1924 frem igjen de opprinnelige fargene og marmoringen som hadde vært dekt av maling, Den forrige kirken (fra 1708) brant i 1792. Arbeidet med oppføring av kirkebygget tok til i 1793.
Størstedelen av befolkningen i Bardu på den tiden hadde bakgrunn fra Tynset og Alvdal, og beholdt kontakten sørover.